PETER DEN STORE

Noen i klubben kaller han Petter, men han heter ikke det. Han heter Peter med en t, akkurat som en av disiplene til Jesus! Egentlig ble han døpt Lars Peter, men Lars har blitt borte på veien. Vår Peter er også en disippel,- hele klubbens disippel. Han gjør så mye for oss medlemmene at både Petersplassen og Peterskirken i Roma gjerne kunne ha vært oppkalt til ære for han.

Peter er vel den i klubben som ofrer mest tid for at vi andre medlemmene skal trives. Han har den ansvarsfulle jobben som kasserer, ordner med trekninger og resultatlister i turneringene våre, selger ofte fra kiosken, er tidtaker i kampene, har lagd dataprogrammene for turneringene, skriver på klubbens nettside og rydder etter oss i hallen. På julebordet sørget han jammen også for en del av oppvasken! 

Til tross for alle disse gjøremålene, får han også tid til å spille, og han er ingen lett motstander å møte. Han er en elskverdig og stillferdig type, men på banen er han engasjert og jeg har faktisk sett han litt hissig under spillets gang.

Han liker ikke å være i fokus og jeg måtte overtale han for å få aksept for at jeg skriver dette.

Jeg, og sikkert mange med meg, er litt nysgjerrig på å få vite litt mer om krølltoppen som ble født i Nykøping for sånn omtrent 48 år siden.  I 1999 tok han jobb i Norge og nå snakker han svorsk. Nå jobber han i Horten, i firmaet Kongsberg Maritime. Der driver han med IT-utvikling, bygger båtsimulator.

Han spilte Petanque for første gang i 2009 hjemme hos Helge Angel-Petersen i Melsomvik. Året etter var han med på å stifte Vika PK. Tre år etter, i 2013, fikk Peter sin største seier hittil. Da vant han, Odd-Reidar og Geir Follos høstslag. De beseiret «landslaget» i finalen. Og jeg tipper det blir flere store bragder i framtida. Peter er god nok til å bli både klubbmester og Norgesmester.

Tidligere har han spilt både fotball, ishockey og innebandy, men nå er det kulene som gjelder.  Hvis han får tid til noe annet så er det bilen Subaru pickupen han steller med Og foruten HPK så er det først og fremst Vika PK som gjelder, men han er også støttemedlem i Norges Blindeforbund. (Etter forespørsel fra meg!)

Jeg spurte Peter om hva som er det første han gjør når han kommer hjem etter en petanqueturnering. De fleste av oss andre setter oss ned og hviler, tar kanskje en øl, spiser kanskje litt og slapper av. Men, nei, Peter gjør ingen av delene. Det første han gjør er å sette seg foran PC-en og skrive inn resultatene på klubbens nettside og så sender han resultatene ut til medlemmene.

Der har vi det igjen: Peter tenker petanque og gjør enda en tjeneste for oss andre medlemmene i HPK. Vi har mye å takke ham for,- PETER DEN STORE.

Holmestrand, 05.01.2016 

GOD JUL OG GODT NYTT ÅR

Juleforberedelser gjør at jeg er litt sent ute, men du kan gjemme denne skruen til neste år og bruke den da. Har du kjente i utlandet eller skal ut på reise ved juletider, kan det være fint å ønske god jul og godt nyttår på andre språk enn norsk! Du har et helt år å lære hilsener på utenlandsk utenat. Du vil imponere like mye som du kan gjøre ved å skru kula inntil grisen på petanquebanen.

  • Dansk: Glædelig jul og godt nytår
  • Engelsk (US): Merry Christmas and a Happy New Year
  • Engelsk (UK): Happy Christmas and a Happy New Year
  • Finsk: Hyvää joulua ja onnellista uutta vuotta
  • Fransk: Joyeux Noël et bonne année !
  • Italiensk: Buon Natale e Felice Anno Nuovo
  • Nederlandsk: Prettig Kerstfeest en gelukkig Nieuwjaar
  • Norsk: God jul og godt nytt år
  • Nord-samisk: Mii sávvat didjiide buriid juovllaid ja lihkolaš ođđa jagi
  • Polsk: Wesołych Świąt i Szczęśliwego Nowego Roku!
  • Russisk: С Рождеством и с Новым Годом!
  • Spansk: Feliz Navidad y próspero año nuevo
  • Svensk: God jul och gott nytt år
  • Tysk: Frohe Weihnachten und ein glückliches neues Jahr
  • Ungarsk: Kellemes Karácsonyi Ünnepeket és Boldog Új Évet

Holmestrand, 18.12.2015

STAKKARS GRIS

Jeg synes virkelig det er synd på den stakkars lille grisen som ruller, hopper og noen ganger flyr rundt på petanquebanen.  De er av forskjellig familie, - noen er gule eller så kan de være hvite, røde, blå eller brune. Men det er utenpå. Inni er de like.

Når hvert spill begynner, blir den kastet langt og lander ofte på hodet. Kommer grisen for nærme ei linje, er det en spiller som tupper den i baken.  Hjernerystelse og blåmerke bak før spillet har startet ordentlig. Stakkars gris!

Kulene, som er flere hundre ganger tyngre enn grisen, har begynt å rulle. Plutselig får en av spillerne den tanken at han vil skyte grisen ut av banen. Skrekk og gru! Kula treffer grisen som får et stort sår. Men det skal bli enda verre for den stakkars lille. Den fyker opp i været, og pang: den smeller i veggen. Så ramler den bevisstløs ned på grusen mens han som traff jubler uhemmet. Stakkars gris nok en gang.

Så starter det hele på nytt. Grisen pines og plages i timevis. Men av og til får den en liten pause i lomma til en av dyreplagerne. Heldiggris!

Epilog: Snart er det jul. Da skal vi spise grisen, ikke kaste den.

Holmestrand, 20.11.2015

DET ER GØY Å TAPE

Norges beste sprinter har hatt en dårlig sesong. Sandefjord har gjort det dårlig i Tippeligaen. HIFs fotballag er gjemt langt nede i 6. divisjon og Oppsals håndballgutter er ikke som de engang var. Jeg har også hatt en dårlig sesong,- på petanquebanen.

Ikke ble det medalje på meg i NM, dårlige resultater i klubbmesterskapene, medlemsturneringene ga lite poeng, og i de få nasjonale turneringene jeg deltok, ble det bare tap. Nei, fysj og æsj, kulene har vært altfor runde for meg denne sesongen.

Jeg liker ikke å tape. Det gjør vel forresten ingen selv om noen sier noe annet. Jeg går på banen for å vinne, men blir ikke sur hvis jeg taper. Sur blir jeg bare hvis jeg spiller dårlig. Og det har jeg gjort ofte i det siste.

Men jeg blir ikke sur på makkerne mine. Jeg sier heller ikke at motstanderne har flaks hvis de vinner eller at jeg har uflaks hvis jeg taper. Men jeg hører av og til at noen slenger med kjeften og beskylder motstanderne for å ha flaks. Fy!

Så hva skjer med meg nå? Skal jeg kjøpe nye kuler? Gjør jeg det bedre da? Neppe! Skal jeg slutte å spille Petanque fordi jeg taper så mye? Aldri!

Jeg vet hva jeg skal: Fortsette å spille petanque og jeg skal tvinge meg til å synes at det er morsomt å tape selv om jeg ikke gjør det. Å tape er forbanna ergerlig. De som sier det  er like moro å spille selv om de taper, de juger!

 Holmestrand, 30.08.2015

HOI. HAR NOEN ET MÅLBÅND?

Det er en helt vanlig tirsdag og en helt vanlig medlemsturnering på den helt vanlige grusen på det helt vanlige Nedre Gausen i den helt vanlige Holmestrand. Det er de nesten helt vanlige spillerne som deltar og det helt, helt vanlige skjer på banene. Et litt fortvilet rop høres: - Er det noen som har et MÅLBÅND?

Så kommer flere av de vanlige svarene:

- Jeg har et, men det ligger i sekken min der borte!

- Jeg har et veldig fint MÅLBÅND hjemme, det skal jeg jammen ta med neste gang!

 - Søren, hvor har det blitt av det. Jeg hadde det i lomma nettopp!

 - Hei, hvem har lånt MÅLBÅNDET mii?

 - Hoi, kan noen komme og måle her?

Den neste kaotiske tilstanden blir omsider forandret til lettelse: En av spillerne greier å trylle fram et MÅLBÅND. Men ikke lenge etter skjer de samme ropene om hjelp, og sånn «går nu dagan». Alltid det samme når petanquespillerne møtes på banen.

Det finnes mange regler for det spillet vi bedriver. Noen følges, og de fleste følges ikke under HPKs medlemsturneringer. Her skal du få en regel til ettertanke:

For det første: I reglene heter det at hvert lag plikter å ha et målband. Enkelt og greit.

Og så litt om selve målingen. Her siterer jeg dirkete fra reglene. Det heter: -Måling av et poeng skal utføres av personen som kastet siste kule, eller en av dennes medspillere. Motstanderne har alltid rett til å måle etter en av disse spillerne.

Det finnes også mange andre regler når det gjelder måling, men dette får være nok for denne gang. Følger du det som er nevnt ovenfor vil alt bli så mye bedre.

Og så til deg som ikke har et målband: Ønsk deg ett til jul eller bursdagen din. God bedring og lykke til!

Holmestrand, 17.07.2015

SATANA PERKELE - DRØSSEVIS MED LANDSLAGSSPILLERE I HPK

Satana perkele!! Omtrent sånn banner finnene. Og det gjorde en av dem på Oscarsborg under Nordisk mesterskap for veteraner 2005. Det var steikende varmt, - han var svett og hadde et dårlig kast. Hans-Erik, Mario og jeg beseiret et av de finske landslagene. Med flagget på brystet fikk vi en seier, men tapte for Sverige og Danmark. Gøy å ha vært på landslaget. Joda, jeg var bedre før.

Og HPK har hatt drøssevis av landslagsspillere opp gjennom årene. Jeg kan jo starte med veteranene, og da er det Ståle som står øverst på lista. Hele 36 landskamper har han hittil og flere blir det nok i tida framover. Bror Bøhler, som nå er medlem hos oss har 20 og så følger Hans-Erik og jeg med 7 landskamper hver.

Fra de eldste til de yngste: To fra oss har hatt det norske flagget på brystet. Steinar Næss, som sluttet for mange år siden har 59. Sønn til Roger, nemlig Kim Roger, har34.

Så til «de store gutta», de som har deltatt på det gjeveste landslaget. Suverent på topp blant våre står Roger med 43 landskamper. Han hadde ganske sikkert hatt enda flere hvis ikke en kranglet rygg har holdt han vekk fra petanquebanen i over ett år nå. Huff, - håper han snart kan skru kulene igjen.

Francois Soto kan både skru kulene og mye mer. Det sies at han fikk kulene til bestefaren der nede i Frankrike da han var 12 år og han spiller fortsatt litt selv om det er lenge siden han har tatt turen fra Mjøndalen til Holmestrand. I klubbens første år var det Francois som var læremesteren i HPK.

Og sannelig finner vi ikke også Ståle oppført med landskamper på A-landslaget. 19 har det blitt og det er muligheter til flere

Men vi har enda seks av våre medlemmer med landskaper, og jeg nevner i fleng: Bjørn Arne 15, Tom Soto Nilsen 10, Jon Egil Stavik 7, Vegar Næss 6, Kjell Rune 6 og Johnny 6.

Og ikke bare det. Nylig kvalifiserte Helge, Hans-Erik og Ståle seg til veteranlandslaget, så vi kan snart plusse på lista over landskamper for klubben vår. Håper at de slår finnene. Satana perkele!!

Holmestrand, 08.06.2015

Hvordan du kan vinne kamper og gå til topps på Norgesrankingen!

SÅNN VINNER DU PETANQUEKAMPER

Er du lei av å tape petanquekamper? Da kan jeg hjelpe deg. Her skal du få oppskriften på hvordan du kan vinne. Garantert! Med noen enkle knep vil du bli en sikker vinner og toppe Norgesrankingen allerede det første året du bruker mine tips som kommer her.

  1. Når du håndhilser på motstanderne, så klem til så hardt du kan. Blir det håndleddsbrudd på motstanderen har du allerede vunnet kampen. Lett!
  2. Protester på det første griseutkastet til motstanderne. Forlang at det skal måles. Det tar tid og skaper irritasjon. Gjenta gjerne dette flere ganger i kampen.
  3. Still deg nærme en motstander og slipp ei kule ned på tærne hans. Han vil halte resten av kampen. Fordel til deg!
  4. Host kraftig, rap høyt, le rått eller syng litt når motstander skal skyte eller legge.
  5. Under kampen sier du at du må på do. Hvis du får tillatelse, går du og blir lenge borte. Mer irritasjon skapes.
  6. Bruk lang tid mellom hvert kast, minst ett minutt. Mer irritasjon.
  7. Når du måler hvem som ligger best an, er det en selvfølge at du måler sånn at din kule alltid er best. Hvis du blir avslørt, ber du om unnskyldning og skylder på at du har skjeve hornhinner.
  8. Flytt ett poeng for mye på laget ditt på måltavla og flytt motstandernes poeng ett tilbake. Dette bør gjøres kun en gang i en kamp.
  9. Ikke snakk hyggelig med motstanderne under kampen. Vær arrogant, overlegen og le litt overbærende når de gjør feil.

Følger du diss tipsene, er det garantert seier, men det er tvilsomt om du blir noen populær person blant petanquespillere. Kanskje det likevel gir mest glede å følge det olympiske manifestet: -Det viktigste er ikke å vinne, men å delta og kjempe høvisk.

Lykke til med kommende utesesong!

Holmestrand, 21.0.2015

ALLTID FORAN – MEN IKKE NAKEN

Dagbladet har i mange år hatt mottoet ”Alltid foran”. Spesielt morsomt var det med dette for mange år siden da journalisten Arne Hestenes hadde lagd reportasje fra en nudistbadestrand. På førstesida sto det da et bilde av han naken der han holdt avisa foran sine edlere deler, - alltid foran!

Men visste du at ALLTID FORAN også med stor fordel kan være ditt motto som petanquespiller? Jo da, hør bare her: Jeg leste nylig følgende uttalelse fra en fransk storspiller: - Legg alltid den første kula foran grisen. Ei førstekule som ligger en meter foran grisen er bedre enn ei som ligger en halv meter bak grisen.

For et par uker siden hadde jeg et mislykka kast som endte 2 meter foran grisen. Men  jammen traff motspillerne den to ganger og jeg fikk poeng på den mislykkede kula!

Ja, vi vet alle at ei kule foran grisen kan irritere motspillerne, gjøre dem usikre og forsiktige i sine kast. Ofte kan den også bli puffet nærmere grisen både av motstandere og medspillere. Så hvorfor i all verden er vi så slappe med å gjøre som den franske storspilleren sier? Mitt tips og gode råd til deg nå som utesesongen er like om hjørnet må derfor bli: Legg alltid den første kula foran grisen! Det vil ganske sikkert hjelpe deg til å kapre flere poeng. Lykke til med årets sesong!

Apropos Dagbladet (der jeg i studietida hadde feriejobb som korrekturleser sammen med lyrikeren Jan Erik Vold) : I fjor hadde det en reportasje om nudister som spilte en petanqueturnering. De hadde ikke noe foran, men jeg så på bildene at de hadde utstyret i orden, og det er jo også viktig for en petanquespiller!

 Holmestrand, 21.03.2015

SVENSKEN PÅ STRANDA

SVENSKEN PÅ STRANDA

Når jeg reiser på ferie, tar jeg som regel med meg kulene. De må legges i kofferten, for du får ikke lov til å ha dem i håndbagasjen på fly. De blir visstnok regnet som våpen, på like linje med en gunner! Men et par ekstra kilo i kofferten gir jo litt ekstra styrketrening.

Kulene i bagasjen på ferie har gjort at jeg har truffet mange andre hyggelige mennesker med kuler. På Tenerife, Lanzarote, Gran Canaria og Kreta har jeg spilt med folk fra Spania, Belgia, Nederland, Tyskland, Sverige og Norge. Det har vært sosialt, spennende og morsomt.

Og når Arild og jeg har reist sammen med våre bedre halvdeler, har vi spilt mens damene gjorde seg klare til kveldens restaurantbesøk. På en ferie spilte vi 60 kamper på tre uker! Mye fin trening der. I Hellas fikk vi en gang dårlige forhold. Der ble kampene utkjempet i en innhegning full av eselmøkk!

På stranda i Tenerife så jeg en mann som trente for seg selv. Jeg gikk bort til han og foreslo at vi skulle spille. Det ble en nedtur for meg. Han var ganske så mye bedre enn forventet. Det viste seg at han hadde blitt nr. 3 i det nederlandske mesterskapet i trippel, men moro var det lell.

I Porto de Mogan på Gran Canaria har de egen petanqueklubb med et flott baneanlegg. Der har jeg spilt ofte med mange forskjellige spillere. Morsomst var det den gangen jeg spilte sammen med lederen i Mogan petanqueklubb. Han var en artig type som var veldig glad i å skyte. Liten var han også, så det var vel derfor han kalte meg både Big Man og James Bond!

På ei strand på Lanzarote så jeg en mann med kuler. Jeg spurte om vi skulle spille, og det ville han gjerne. Han stilte i en minikort badebukse, var lyserød solbrent på hele kroppen og hadde blank skalle, - ikke et hår på hodet. Han var svensk og jeg vant alle kampene.

Da Elin og jeg på kvelden skulle ut på byen, møtte vi et ektepar i hotellets resepsjon. Mannen hadde langt hår, var svensk og hilste blidt på oss. Vi hilste selvsagt tilbake og jeg måtte spørre Elin om hvem i all verden han var. Det var svensken jeg hadde spilt med på stranda. Nå med parykk! Ikke rart jeg ikke kjente igjen den lyserøde mannen med blank skalle.

Joda, mye artig å oppleve med kuler på ferie. Ta dem med deg neste gang du skal ut å reise.

Jan Åge

Holmestrand, 11.01.2015

KULEKREMMEREN

 Alle i petanque-Norge kjenner Helge. Han er nå den eneste i landet som selger ordentlige petanquekuler. I tillegg selger han mye annet som vi spillere har bruk for, nemlig griser, kluter, målband, capser for å nevne noe. For noen år siden måtte vi besøke Biljardeksperten i Oslo for å få kuler. Men den butikken sluttet å selge det vi hadde bruk for da Gamle-Erik sluttet. De tjente mer på biljardutstyr enn det vi petanquespillere kjøpte. Nå slipper vi å reise inn til hovedstaden for å handle Nå kan vi snakke med Helge. Han skaffer oss det vi trenger på petanquebanen.

Helge har hatt flere jobber i sin yrkeskarriere. I sin ungdom skal han visstnok ha vært til sjøs. Og han skal visstnok ha blitt akterutseilt. Men om det er sant, er jeg ikke helt sikker på. Hvorom allting er så kom han i alle fall hjem igjen til gamlelandet.

Men noe som er helt sant er at han i en tid kjørte drosje. Som taxisjåfør fikk han en opplevelse som nok ikke glemmes så lett. Uten at han visste det, hadde han bankraneren Martin Pedersen som passasjer under hans flukt fra politiet!

Helge avsluttet sin yrkeskarriere som annonsekonsulent i Jarlsberg avis. Han har alltid likt å selge ting, enten det var annonser eller saker han hadde kjøpt på nettet. Så da ble pensjonist ble det også mere salg. Han startet Petanquebutikken.

I begynnelsen gikk det nok ikke så bra. Ikke så mye å tjene og han hadde lagerplass i en skuff. Men kulene begynte bokstavelig talt å rulle, først sakte og så fortere og fortere. I dag har han leid stor lagerplass som rommer det meste av det vi petanquespillere trenger. Han markedsfører seg med fin nettside, brev og eposter til det ganske land. Den tidligere annonsekonsulenten kan dette med reklame. Og han selger til Bergen og Stord, til spillere og eldresentre. I det hele att: butikken går gott for tida. Så de tankene han for en tid sida hadde om å stenge butikken er nok skrinlagt nå.

Helge er den eneste i Norge som selger skikkelig petanqueutstyr, og det gjør han på en stillferdig og behagelig måte. Ikke mye skrik og skrål og mas om å kjøpe fra den kanten. Kun en gang i året bruser Petanquebutikken litt med fjærene. Under NM har han og konal en flott stand som alle legger merke til. Og der er det som regel handlende bergensere som snakker høyest! Ikke Helge.

Men Helge er ikke bare salgsmann. Han var HPKs første sekretær og har i alle år hjulpet til med klubbens turneringer. God til å spille er han også. Det har resultert i flere Norgesmesterskap.

Så når Helge selger petanqueutstyr vet han hva han snakker om, har bransjekunnskap som er til å stole på.

Derfor er jeg ganske sikker på at alle vi som spiller petanque er glade for at Helge og Petanquebutikken eksisterer. Vi setter pris på Norges eneste kulekremmer.

Med takknemlig hilsen

Jan Åge

Holmestrand, 29.12.2014

NÅ KOMMER DAMENE FOR FULLT!

Er det mange damer med hos dere? Dette spørsmålet fikk jeg ganske ofte som leder i HPK. Hvorfor det var flest menn som spurte, vet jeg ikke. Og petanquebanen er jo ikke kjent som noe bra sjekkested. Skjønt jeg vet om et par par som har funnet hverandre med kuler i hendene!
   Men jeg innrømmer gjerne at det er veldig trivelig å ha damer med i klubben. Da blir det ikke bare «manneprat» i pausene og så blir det jo noen myke klemmer å få en gang i mellom.
   Det siste året har vi fått langt flere damer som medlemmer enn noen gang tidligere. Det er nå 23 damer i HPK, og dette tilsvarer rundt 25 prosent av den samlede medlemsmassen. Hele fem damer bor i Stokke kommune, og de er også medlemmer i Vika PK. Ikke tvil om at de liker seg hos oss, og vi liker dem. Vi liker alle damer som griper om kulene og kaster seg ut i konkurranse med oss menn. Ofte slår de oss også. Nylig vant Hilde og Reidun 13-0 over to mannfolk.
    Derfor har de ingen grunn til å være beskjedne, - men det er dessverre mange av dem. Da tenker jeg på at det er så få av våre damer som er med i nasjonale turneringer. Hvorfor det? Har ikke damer det samme konkurranseinstinktet som oss menn? Eller er det beskjedenheten og redselen for å ikke gjøre det godt nok som holder dem tilbake? Eller mangel på selvtillit?
   Kun en gang har vi hatt med et rent damelag i Norgesmesterskapet. Det var da Gerd Johansen og Sissel Skjørberg Nilsen stilte opp i dobbel. I årets NM stilte Ingri Lie og Gunn Trine Hansen opp i mixed dobbel. Gunn Trine har vært med i NM flere ganger og har også medalje. Og da har jeg nevnt alle av de nåværende medlemmene som har våget seg til deltakelse i det nasjonale mesterskapet. Må kanskje også nevne Vina som har deltatt for Vika PK.

        Heller ikke mange av våre qiunder har deltatt i nasjonale turneringer. Tror de kan telles på en hånd.

        Men nå kommer damene! Det er jeg ganske overbevist om. I 2015 tipper jeg at vi får se flere av dem både i nasjonale turneringer og i NM.

Med forventningsfull hilsen

Jan Åge

Holmestrand, 08.12.2014

VI HAR 25 MEDLEMMER FRA ANDRE KOMMUNER

Finn fram atlaset, folkens! Det er nemlig ikke sikkert at du vet hvor de ligger alle de stedene jeg skal nevne her. Kan du for eksempel sette fingeren på kartet nøyaktig der Steinsholt ligger? Det er faktisk sånn at HPK har to medlemmer som bor der. De to møter trofast opp på medlemsturneringene våre og kjører 10 mil når de skal spille petanque i Holmestrand. Heia Karen Marie og Helge!

        I følge Peters oppdaterte medlemsliste har vi nå 93 medlemmer. 68 bor i Holmestrand, mens 25 kommer fra andre steder. I 2006 hadde vi 70 medlemmer. Da var 58 fra Holmestrand og 12 fra andre steder. Dette viser tydelig at HPK er mer attraktive for utenbysfolk nå enn før.

        Så hvor kommer de fra våre kjære medlemmer fra andre steder? Stokke kommune er sterkt representert idet hele 8 bor der, - fire i Melsomvik og fire på Vear. Og alle disse er også medlemmer i Vika PK.

        Så bor tre av våre medlemmer i Horten og to bor i Tønsberg. Men det er Bror Bøhler som må reise lengst for å delta hos oss. Han bor i Hønefoss! Likevel var han ofte å se på Nedre Gausen i sommer,  og han har også sikret seg NM-medalje som HPK-spiller.

        Og nå kan du ta fram kartet! På disse stedene bor det en spiller som er medlem i HPK: Solbergelva, Oslo, Drammen, Sundbyfoss, Sandefjord, Re, Åsgårdstrand, Sande og Mjøndalen. Så vi er virkelig spredd over et stort område. Spesielt hyggelig synes jeg det er at lederen i Norges Fleridrettsforbund, seksjon petanque, Signe Hovind som har lisens i Oslo PK, også er medlem hos oss. Og vil du vite hvem som kommer fra de forskjellige stedene, kan du her på nettsida vår finne ei medlemsliste som forteller det.

        Tilbake til år 2006: Da var rundt 11 prosent av våre medlemmer fra andre steder enn Holmestrand. I år bor rundt 27 prosent andre steder enn i Holmestrand. Tallet kan gjerne øke, men ikke til 60 %. Det vil bli for sterkt!

Med petanquehilsen

Jan Åge

Holmestrand, 8/11-2014

DE GLEMTE GULLMEDALJENE

Dere som har prøvd å skru kuler på petanquebanen vet at det ikke er lett. Underlaget på banen, handas vridning og vippen i håndleddet skal være perfekt hvis skruen skal bli vellykket. Og det er lett for at kula ikke skrur som du ønsker det.
Min forrige skru her på denne siden ble heller ikke perfekt. Jeg skrudde feil vei! Jeg skrev at Kjell Rune har flest gullmedaljer i NM. Og så langt var det riktig. Men det er to til av våre medlemmer som har tre gullmedaljer i NM, nemlig Johnny og Bjørn Arne.
Men merkelig nok har ingen av dem oppdaget denne feilen. Kanskje de ikke har lest min forrige skru? Eller kanskje det er det at de har så mange NM-medaljer at det går helt i surr for dem? Eller er de så trette etter en hard sesong at de ikke gidder å henge seg opp i bagateller? Pytt, pytt, en gullmedalje i NM fra eller til spiller vel ingen rolle…Sånn er det kanskje å være medaljegrossist.

Når jeg først snakker om medaljegrossister, så kan jeg jo nevne den største av dem alle. Bo Thieu, Cong, opprinnelig fra Vietnam har hele 17 gullmedaljer i NM!

        Da har jeg forhåpentligvis skrudd riktig denne gangen.

Med litt flau hilsen

Jan Åge

Holmestrand, 14.10.2014

NM-MEDALJER TIL 25 AV VÅRE MEDLEMMER!

Hele 25 medlemmer i HPK har stått på seierspallen i et Norgesmesterskap. Og rundt halsen på disse er det hengt 69 medaljer. Det vil si: tidligere fikk man glassfat. Men pytt, pytt, vi kaller det medaljer.

Av disse er det 30 bronsemedaljer, 18 sølv og 21 gull. Det blir noen kilo med glass og metall, det! Nå må dere ikke forveksle dette med antall NM. Det deles jo ut flere enn en medalje i dobbel og trippel.

Det er Francois og Bjørn Arne som har forsynt seg grovest. Begge har 7 NM-medaljer. Deretter følger Ståle, Roger og Kjell Rune med 6.

Flest gull har mannen som har hatt en kometkarriere, nemlig Kjell Rune. Han har tre! Bjørn Arne og Birger har flest sølv. Tre har det blitt på dem. Heretter kalt sølvguttene! Og flest bronse har Francois med 4.

Som tidligere nevnt, synes jeg statistikk er gøy og jeg kunne ha kommet med flere tall, men nå er det på tide å hedre alle våre som har vunnet NM-medaljer. Her har du navnene med antall medaljer og i den rekkefølgen de vant medaljer. (At Frank og jeg står først er fordi vi var klubbens første medaljører. Stolt!):

Frank G. Hansen 2, Jan Åge Paulsen 2, Francois Soto 7, Ståle Baksetersveen 6, Kim Roger Johansen 2, Arne Dehli 1, Bjørn Arne Nordhagen 7, Birger O. Hansen 5, Roger Johansen 6, Anne Lise Willberg 1, Magne Willberg 1, Harald Tronrud 2, Helge Skjørberg 4, Hans-Erik Røneid-Hansen 3, Jan Øivind Lønn 1, Johnny Skjørberg 5, Kjell Rune Karlsen 6, Gunn Trine Hansen 1, Bror Bøhler 1, Arild Øynes 1, Oddvar Pettersen 1, Thor Stang 1, Daniel Hushovd 1, Tom Fingern Stensnes 1 og Lars Gunnar Lingås 1.

Puh! Mange tall å holde rede på. Og skulle jeg ha gjort noen feil, kan skriftlig klage sendes til meg i to eksemplarer. Hvis du vil vite hva slags medaljer og i hvilke klasser de forskjellige har fått sine medaljer, kan du finne ut av det på HPKs nettside.

Til medaljevinnerne: Zalo (sponset) rengjør best både glass og metall. En dråpe er nok!

Med medaljørhilsen

Jan Åge

Holmestrand, 05.09.2014

HANS MAJESTET KONGENS POKAL NR. 3

At det går an!!

Johnny, Bjørn Arne og Kjell Rune greide det utrolige under årets NM. De kjempet seg til enda en Kongepokal i tillegg til den de har fra før. Litt over klokka ni startet de å spille og finalen ble avsluttet klokka halv elleve i flomlys på Tønsberggrusen. Da hadde de altså holdt på i tretten og en halv time! Det skal både fysisk og psykisk styrke til å greie noe slikt.
Fire ganger har denne gjeve pokalen vært satt opp i petanque-NM og HPK har vunnet tre av dem. Francois, Ståle og Roger var de første som tok hjem det gjeve trofeet.
Nå må vår hovedsponsor DNB snart utvide utstillingsmonteren i banken for å få plass til pokalene!
Før våre gutter begynte å forsyne seg av Hans Majestet Kongens Pokal, er det kun to holmestrandinger som har fått den. Førstemann var legendarisk Jompa, eller Rolf Syvertsen som er døpenavnet. Han vant den som Norgesmester i bryting. Den andre er orienteringsløperen Eystein Weltzien.
Det er bare å bøye seg i hatten, som Weng sa, for våre tre klubbkamerater. Vi har et høyt nivå i HPK, og som jeg før har sagt: - Det er omtrent like vanskelig å bli klubbmester i HPK som å bli Norgesmester.
Men jeg har ikke glemt at vi fikk mange medaljer i dette NM, og tidligere år har medaljehøsten også vært stor. Jeg liker statistikk, så i min neste skru blir det mer om alle våre NMN-triumfer. Vet du hvem av våre medlemmer som har flest NM-medaljer? Vet du hvor mange av våre medlemmer som har tatt NM-medaljer? Det skal du få svar på om ikke så altfor lenge.

Med imponert hilsen

Jan Åge

Holmestrand, 19.08.2014

FANNY TIL HOLMESTRAND

Skrur du kulene dine altfor gærent alt for mange ganger i en kamp kan du risikere å tape 0-13. Da får du en Fanny! Mange store internasjonale spillere har fått Fanny, så ikke fortvil hvis du taper så mye. Du er i godt selskap! Den som sier at han aldri har gått på en Fanny, er sannsynligvis en løgner. Eller så er han kanskje en nybegynner som enda ikke har nådd så langt i utviklingen. Men ta det rolig, - en Fanny kommer!
    Alle klubber med respekt for seg selv har en Fanny, gjerne i form av et bilde, en dokke eller lignende som forestiller en kvinne bakfra. Ofte er det bare rumpa som synes. Tradisjonen sier at de som taper 0-13 må gå fram i alles påsyn og under klokkeringing kysse denne bakdelen!
     Til årets utesesong får også vi i HPK vår Fanny. Den er utskåret i finer av vår venn Morten Groth i Drøbak PK, og vår egen Marit Joakimsen skal dekorere den. Kanskje blir nettopp du den første som må gå fram og kysse vår Fanny?
      Jeg har skrevet til Svenska Bouleforbundet og bedt om informasjon om Fanny. Jeg har fått tilbake et langt epos, men kan ikke gjengi alt her. Det opplyses at det er delte meninger og mange versjoner om hvordan dette med Fanny oppsto
    Den mest trolige versjonen er at det i Provence bodde en engelsk pike med navnet Fanny. Mennene i den byen hun bodde hadde alle et godt øye til henne, og hun var nok litt lett på traden. Hun likte å se på petanquekamper og synes så synd på dem som tapte 0-13 at hun tilbød dem trøst i sin åpne favn. Om de fikk kysse henne på den edle bakdelen forteller denne versjonen ikke noe om.
  Samma det! Tradisjonen er i hvert fall artig, og nå tar vi den altså opp i HPK. Ellers kan jeg jo fortelle at Fanny er et engelsk slanguttrykk for rumpe og at mange betrakter Fanny som petanquespillernes gudinne!

   Moralen er: Tren mer på å skru, så taper du kanskje ikke 0-13 med det første!

Holmestrand, 27.03.06

Med kule hilsener
Jan Åge

HVER KULE HAR SIN SJARM!

Jeg synes det er veldig gledelig at så mange deltar i innendørsspillet i Peter Pan-hallen denne vinteren. Flere nye medlemmer har vi jo også fått, blant annet trivelige Syver Næss som reiser helt fra Høyjord for å kaste kuler i Holmestrand. Men personlig savner jeg noen av ”de gamle traverne” som pleier å være med ute. Kanskje får vi se noen av dem snart?
  Foreløpig har hele 31 personer deltatt i tirsdagsturneringene. Det er et imponerende høyt tall, som beviser at petanque-sporten virkelig har festet grepet her i ”byen under fjellet” Med hele 70 medlemmer er vi da også Norges største og en av få klubber med egen hall. 
  I løpet av mars skal vi forhandle med eierne av hallen om ny kontrakt, og jeg er veldig spent på hva resultatet blir. Inntil vi vet resultatet, får vi kose oss oppå de 16 tonnene med sand og grus som ivrige medlemmer spredde utover betongen like før jul.
   Og jeg holder fast ved mitt petanque-motto: Hver kule har sin sjarm! For meg betyr det at nye muligheter kommer selv om jeg legger ei dårlig kule. Neste gang skrur jeg den kanskje helt inntil grisen! Tar en fransk en.

   Vi ses i hallen.

   Holmestrand, 06.03.06

   Jan Åge

Del denne siden